VEKT OG SPISEMØNSTRE

At flere utvikler ove rvekt og fedme i barneårene, vil sannsynligvis føre til at vi får en ytterligere økning i andelen voksne med overvekt og fedme.

Overvekt og fedme

Et kosthold med et lavt karbohydratinnhold reduserer behovet for insulin og bedrer insulinfølsomheten. Redusert tilførsel av karbohydrater muliggjør forbrenning av kroppens eget fett og gir dermed vektreduksjon. Bruk av karbohydratreduserte dietter er "k ontroversielt", selv om kunnskaper om deres virkninger har vært kjent i litteraturen helt siden Jean-Anthelme Brillat-Savarin beskrev virkningene i 1825. I dag foreligger det en rekke nyere studier som viser fordelene ved et redusert inntak av karbohydrater for pasienter med bl.a. fedme, diabetes type 1 og 2 og epilepsi.

Pattedyr kan ikke leve uten fett og proteiner. I protein finnes det 8-9 aminosyrer (byggesteiner i proteiner) og i fett finnes det to fettsyrer (byggesteiner i fett) som vi ikke kan lage selv. Disse næringsstoffene kalles derfor essensielle næringsstoffer, i likhet med en rekke vitaminer og mineraler. Det finnes imidlertid ingen essensielle sukkerarter fordi kroppen kan lage alle selv. Glukose brukes som brennstoff, og ved et lavt aktivitetsnivå som de fleste av oss har, trenger vi lite karbohydrat. Det er derfor logisk å redusere inntaket av karbohydrater hvis man vil redusere vekten.

Spiseforstyrrelser

Spiseforstyrrelser er et samlebegrep for flere lidelser. De mest kjente spiseforstyrrelsene er anoreksi, bulimi og overspising. En person har en spiseforstyrrelse når vedkommendes tanker, følelser og atferd om mat, kropp og vekt begynner å begrense livsutfoldelsen og forringe livskvaliteten. Forstyrrelsen kan arte seg ulikt for ulike personer. Noen slutter nesten å spise, gjemmer vekk mat og synes de ser veldig bra ut selv om andre gir tilbakemeldinger om at vedkommende ikke ser frisk ut. Noen veksler mellom ikke å spise, for så å spise mye i perioder. Noen planlegger store matinntak med påfølgende oppkast eller bruk av kraftige avføringsmidler. Spiseforstyrrelser klassifiseres som psykiske lidelser i offisielle diagnosesystemer fordi man mener at en person med spiseforstyrrelser også har vansker i forhold til egne tanker og følelser. Men da kan man jo stille spørsmål med hva som er høna eller egget. Alle som overspiser eller kaster opp, får i hvert fall vansker med egne tanker og følelser. De føler at de ikke har kontroll over seg selv, deres selvfølelse er lik null, de skjemmes og har dårlig samvittighet for det de gjør. Spørsmålet er hvorfor de har så store problemer med maten. Vår erfaring er at mange av disse pasientene kan bli friske hvis de spiser lavkarbokosthold og har et stabilt blodsukker.

Lavt- eller svingende blodsukker

Lavt blodsukker er en tilstand som hos ellers friske personer kan oppstå etter et måltid som inneholder høyglykemisk mat eller søtsaker. Når tilstanden opptrer ofte, reduseres livskvaliteten betydelig for den det gjelder. For personer som ikke bruker diabetesmedikamenter, er årsaken til lavt blodsukker i de aller fleste tilfeller for mye karbohydrater i kosten. Det høres kanskje litt rart ut, men forklaringen er som følger: Et høyt inntak av høyglykemisk mat fører til at blodsukkeret stiger, og da slippes det mye insulin ut i blodet. Insulin "gir beskjed" om at sukkeret skal transporteres inn i cellene. Noen mennesker produserer for mye insulin eller er spesielt følsomme for insulin, slik at mer sukker enn nødvendig går inn i cellene. Resultatet blir raskt fallende eller lavt blodsukker. Inntar man sukker for å avhjelpe situasjonen, produseres det enda mer insulin. Episodene med lavt blodsukker fortsetter og forverrer seg ofte over tid. Å spise mer sukker når man har problemer med lavt blodsukker, kan sammenlignes med en stoffmisbruker som fortsetter å ta rusmiddelet hver gang vedkommende opplever abstinenssymptomer, for derved å føle seg bedre. I det lange løp bør rusmisbrukere gradvis redusere dosene de tar, og abstinenssymptomene vil da forsvinne. Det samme prinsippet gjelder for personer som er plaget med lavt blodsukker. Alternativt kan man stoppe bruken av det avhengighetsskapende stoffet helt, men da får man noen dager med abstinens før kroppen faller til ro.

Sukkeravhengighet

Avhengighet er et sykelig forhold til et stemningsendrende middel eller en aktivitet med forventning om positiv belønning. Midlet kan blant annet være sukker, alkohol, nikotin og narkotika. Ingen er født med sukkeravhengighet, men amerikanske forskere mener at så mange som 75 % er født med en overfølsomhet for sukker, og av disse er 25 % ekstremt følsomme. Det er ikke alle som er overfølsomme og som utvikler avhengighet fordi psykologi og miljøfaktorer også er en viktig del av bildet. Årsaken til at noen blir avhengige av ulike substanser og andre ikke, er ikke helt klarlagt. Noen forskere hevder at avhengige individer har for lite av en del signalsubstanser i hjernen.

De fleste er kjent med at sukkerholdige matvarer kan gi "rask energi". Men dette gjelder ikke bare typiske søtsaker som brus, saft, sjokolade og kaker. Det gjelder også stivelsesrike matvarer som brød, poteter, ris og pasta. Dessuten erstattes ofte fett i lettprodukter med stivelse og sukker - så hvis de inneholder lite fett, inneholder de ofte mye sukker. Det hevdes at sukker kan være like avhengighetsskapende som narkotiske stoffer. Er man arvelig disponert for avhengighet av sukker blir lykkeeffekten av sukker ekstra kraftig, men effekten går fort over. Når effekten avtar, får man behov for mer, og ved mangel på sukker får man abstinenssymptomer i form av humørsvingninger, hodepine og rastløshet. Å være sukkeravhengig innebærer å ha et sterkt sug etter sukkerholdig mat. Sukkeret gir en god følelse i hjernen, men det fører også til betydelige svingninger i blodsukkeret. Dette gir symptomer som ytterligere gjør det nødvendig å fortsette med sukkerinntaket, og sukkeret setter "spor" i hjernen som er vanskelig å kvitte seg med. Når blodsukkeret faller på grunn av en stor insulinutskillelse, får mange symptomer som nevnt tidligere (lavt blodsukker), slik som uro, angst, svette, hjerteklapp og liknende. Inntak av sukker demper symptomene, men det hele vil bare gjenta seg. I mange tilfeller fører avhengigheten til følgesykdommer som overvekt, insulinresistens og diabetes type 2. Som ved all avhengighet er den eneste løsningen å slutte med det avhengighetsskapende stoffet. Vår erfaring er at mange sukkeravhengige klarer dette når de får hjelp til kostendringer og stabilisering av blodsukkeret. De som har størst problemer, trenger i tillegg psykologisk hjelp for å bli kvitt problemet.

Kontakt oss

*
*
*
*
*