NEVROLOGISKE SYKDOMMER

Epilepsi

Epilepsi er ikke en sykdom, men et symptom på forskjellige tilstander som har det til felles at de leder til en anfallsvis funksjonsforstyrrelse i hjernen. Årsaken til epilepsi varierer fra person til person og kan være nær sagt alle former for sykdom eller skade av hjernen. I over halvparten av tilfellene klarer man imidlertid ikke å påvise noen sikker årsak.

Et epileptisk anfall er et uttrykk for en forbigående funksjonsforstyrrelse i hjernen. Denne skyldes en plutselig og ukontrollert forstyrrelse av hjernebarkens elektriske aktivitet. Alle mennesker kan i prinsippet få et epileptisk anfall under spesielle påkjenninger eller ved visse sykdommer. Personer med epilepsi har en lavere anfallsterskel enn andre og har derfor tendens til gjentatte anfall. Epileptiske anfall deles grovt i to hovedgrupper, kalt generaliserte og partielle, avhengig av hvor i hjernen anfallet starter. Et anfall som ser ut til å starte over hele hjernen samtidig, kalles generalisert, mens et anfall som starter i ett bestemt område, kalles partielt.

Ved en vellykket diettbehandling kan man oppnå og redusere og iblant helt fjerne medikamenter mot epilepsi. I motsetning til medikamenter mot epilepsi gir behandling med ketogen diett sjelden bivirkninger i form av endret tankemønster eller redusert evne til å tilegne seg kunnskap (kognitive bivirkninger). Ketogen diett har sannsynligvis også positive effekter på kognitiv funksjon, søvn og atferd uavhengig av den antiepileptiske effekten.

Det er flere faktorer som kan forklare hvorfor ketogen diett har effekt ved epilepsi hvor medikamenter ikke virker. Ketogen diett gir et forandret energistoffskifte som ligner det man får ved faste med økt forbrenning av fett, lavere blodsukker og redusert forbrenning av karbohydrater. Dette fører igjen til økte nivåer av ketonlegemer og flerumettede fettsyrer, som er substanser med antiepileptisk og beskyttende effekt på nervevev. Bruk av ketogen diett ved epilepsi bør følges av kvalifisert helsepersonell.

MS

MS er en autoimmun sykdom hvor myelinskjedene som isolerer nervene i hodet og ryggmargen, blir angrepet. Sykdommen rammer helst unge voksne, dobbelt så mange kvinner som menn. Omkring 8000 personer lever med MS i Norge, hvorav 7400 er organisert i MS-forbundet. Symptomene er gjerne milde i starten, men mange pasienter ender i rullestol og får problemer med vannlating og avføring. Forløpet kan periodisk blusse opp og forverre seg. MS er den sykdommen som hyppigst fører til uførhet hos unge voksne i den vestlige verden.

Symptoner kan være nummenhet i kroppen, synsforstyrrelse, nedsatt gangfunksjon, lammelser i armer og bein, balanseproblemer, svimmelhet, problemer med finmotorikk, avførings- og vannlatingsproblemer og kronisk tretthet.

Kontakt oss

*
*
*
*