MATVAREINTOLERANSER OG MAGE-/TARM SYKDOMMER

Matintoleranse og irritabel tarm

20 prosent av befolkningen rapporterer om matintoleranse. Årsakene til matintoleranse er mange, og symptomene kan variere. Å påvise årsaken er viktig, men ofte vanskelig å oppnå.

De vanligste symptomene på matintoleranse er symptomer fra mage-tarm-systemet som magesmerter, luftplager, diaré eller forstoppelse, og symptomer fra hud, ledd, muskler, luftveier og hjerte-kar-systemet. En del følsomme personer også påvirkes psykisk av mat de ikke tåler.


Irritabel tarm

Irritabel tarm er en ufarlig, men plagsom tilstand som karakteriseres ved oppblåst mage, magesmerter, diaré og/eller forstoppelse. Mange undersøkelser har vist at personer med irritabel tarm også ofte sliter med angst, depresjon, tretthet og muskel- og leddsmerter. Man har lenge antatt at tilstanden er psykosomatisk, det vil si at utgangspunktet er et psykisk problem som gir fysiske symptomer. Vår erfaring er at det er akkurat omvendt. Vi mener at problemet for de fleste er at tarmen lider, noe som fører til ulike psykiske og fysiske plager. Våre erfaringer støttes av Seksjon for gastroenterologi ved Universitetet i Bergen, som mener at tilstanden henger sammen med tarmens manglende evne til å håndtere tungt fordøyelige karbohydrater, som det finnes mye av i vanlig norsk mat. Over 60 prosent av de personene som sliter med irritabel tarm, mener at ulike typer mat forverrer plagene. Ofte er det melk eller hvete som mistenkes. Dette stemmer veldig godt med våre pasienterfaringer. Tarmplagene forsvinner ofte raskt etter oppstart med lavkarbokost uten korn. Noen må i tillegg fjerne melk og melkeprodukter fra kosten. Det kan ta litt lengre tid før tilleggsplager fra andre steder enn tarmen forsvinner eller blir mindre.

Proteinintoleranse og lekk tarm

Kroppens immunforsvar reagerer ofte overfor matproteiner slik at det oppstår en betennelsestilstand. Ved matallergi dannes IgE-antistoffer, og ved cøliaki dannes spesifikke IgA-antistoffer. Vi har i Norge blodprøvestester for dette som dekkes av det offentlige helsevesenet. Andre matintoleranser kan føre til dannelse av IgG-antistoffer. Påvisning av slike antistoffer dekkes ikke av det offentlige, men vi kan rekvirere slike tester ved behov.

Ifølge overlege Karl Ludvig Reichelts teorier kan en betennelsestilstand eller økt gjennomtrengelighet i tarmen føre til at det lekker ufullstendig nedbrutte matproteiner (peptider) gjennom tarmslimhinnen og ut i blodet. Disse peptidene kan virke som morfin på sentralnervesystemet og gi tretthet. De kan også være en utløsende faktor ved psykiske sykdommer som schizofreni, ADHD, hyperaktivitet, autisme, anoreksi og alvorlige depresjoner. Peptider fra melk og gluten kan gjenfinnes i urinen og kan påvises ved hjelp av en urinprøve.
I juni 2010 ble det holdt et møte i Oslo hvor flere internasjonale forskere foreleste om lekk tarm. F
aktorer som kan føre til lekk tarm, er gluten, oppvekst av sykdomsfremkallende bakterier eller sopp i tarmen, men stress vil også kunne gjøre tarmen mer gjennomtrengelig.

Konsekvensene av lekk tarm kan være ulike matintoleranser, psykiske lidelser, betennelsestilstander og autoimmune sykdommer. Når fremkallende faktorer fjernes, tilheles tarmen, og erfaringsmessig bedres en rekke lidelser. Dette dokumenteres også stadig oftere ved forskning.

Cøliaki

Cøliaki er en kronisk betennelsessykdom i tynntarmen som fremprovoseres av proteinet gluten. Gluten finnes i kornsortene hvete, bygg, rug og spelt og i noen andre plantearter i gressfamilien. Kroppens immunsystem aktiveres av gluten, og resultatet blir avflating av tarmtottene og dårlig opptak av næringsstoffer, mineraler og vitaminer. Ved cøliaki kan man påvise autoantistoffer ved en blodprøve. Sikker diagnose får man imidlertid ved å undersøke en vevsbit fra tynntarmen.

Sykdommen kan oppstå i alle aldre og er uavhengig av kjønn. Ofte debuterer sykdommen hos småbarn når korn introduseres i kosten, men den kan også oppstå hos større barn og i voksen alder. Sykdommen opptrer ofte i familier og er delvis arvelig. Ca. 10 prosent av nære slektninger til en med cøliaki har sykdommen. Man antar at så mange som 1 av 100 personer i den norske befolkning har cøliaki.

Crohns

Crohns sykdom er en kronisk betennelsessykdom som vanligvis angriper tynntarm og/eller tykktarm. Sykdommen kan imidlertid opptre hvor som helst langs fordøyelseskanalen fra munnhulen til endetarmen. Det er arvelige faktorer inne i bildet, men arv er ikke nok til å få sykdommen. Det ser ut til at man arver en disposisjon, og at sykdommen utløses av ytre faktorer. Sykdommen er like hyppig hos menn som hos kvinner, og debuterer gjerne i 20-4 0-årsalderen. Man regner med mellom 250 og 300 nye tilfeller i Norge hvert år, og forekomsten av sykdommen har økt de senere årene.

Diagnosen stilles ved mikroskopisk undersøkelse av vevsprøver fra angrepet slimhinne. Vevsprøvene kan hentes ut fra tynn- eller tykktarm ved hjelp av kikkert-undersøkelse, og det er ofte nødvendig med gjentatte prøver for å sikre diagnosen. Det kan derfor ta tid fra symptomene dukker opp til diagnosen stilles. Hos enkelte pasienter blir diagnosen fastslått i forbindelse med operasjon. Sykdommen kan brenne ut etter noen år, men eventuelle arrforandringer etter betennelsen blir ofte stående igjen.

Denne sykdommen kan gi svært varierende symtomer avhengig av hvor sykdommen er lokalisert, og hva slags forandringer som foreligger. Noen er lite plaget og har lange symptomfrie perioder, mens andre har nærmest vedvarende symptomer og får alvorlige komplikasjoner.

De vanligste symptomene er diaré og magesmerter. Når sykdommen angriper tykktarmen, vil det ofte være blod og slim i avføringen når sykdommen er i aktiv fase. Da følger det også gjerne med slapphet, feber, og nedsatt matlyst. Sykdommen kan imidlertid også føre til tarmslyng og en rekke andre tilstander. Det er for eksempel ganske vanlig med betennelser i store ledd, i huden og i regnbuehinnen i øyet. Nyre- og gallestein opptrer også noe hyppigere hos pasienter med Crohns sykdom. Sykdommen kan føre til væskelekkasje eller verkebyller under huden fordi det dannes falske ganger ut fra tarmen, såkalte fistler. Dette opptrer oftest rundt endetarmsåpningen.

Ulcerøs kolitt

Ulcerøs kolitt er en kronisk betennelsessykdom som manifesterer seg i tykktarmen. Betennelsestilstanden er begrenset til slimhinnen. Den opptrer oftest i endetarmen, men kan strekke seg oppover i tykktarmen i varierende grad. Årsaken til at sykdommen oppstår, er i henhold til medisinsk litteratur ukjent. Man mener at det sannsynligvis foreligger en arvelig disposisjon for sykdommen. I tillegg er det sannsynlig at det er en eller flere utløsende faktorer fra omgivelsene som gjør seg gjeldende. Forstyrrelser i kroppens egne forsvarsmekanismer (immunsystemet) har antagelig også betydning. Psykiske faktorer har utvilsomt innvirkning på sykdomsforløpet. Hvert år diagnostiseres ca. 600 nye tilfeller i Norge. Sykdommen debuterer oftest i alderen 25-35 år.

På diagnosetidspunktet har nærmest alle pasienter med ulcerøs kolitt hatt blodig diaré over lengre tid. Avføringen har gjerne en grøtete konsistens, og det er ofte synlig slim og verk. Ved senere oppbluss av sykdommen er det de samme symptomene som dominerer. En del pasienter klager i tillegg over hyppig avføringstrang, diffuse magesmerter og generell sykdomsfølelse. Vekttap og feber kan forekomme. Hos noen få pasienter kan det oppstå en rask og alvorlig symptomforverring som krever innleggelse på sykehus. Diagnosen stilles ved kikkertundersøkelse (koloskopi) av tykktarmen. Ved denne undersøkelsen kan man direkte inspisere de sykelige forandringene i tarmslimhinnen, samtidig som det kan tas vevsprøver (biopsier), som ved nærmere undersøkelse kan understøtte diagnosen. En infeksjon kan i noen tilfeller gi et lignende sykdomsbilde som ved ulcerøs kolitt. Det er derfor viktig at det tas en avføringsprøve til nærmere undersøkelse for tilstedeværelsen av bakterier som kan forårsake en tilsvarende skade på slimhinnen. FeCal-testen benyttes til å vurdere sykdomsaktiviteten.

Mange pasienter har symptomer utenom som ofte er knyttet til aktiviteten i tarmsykdommen. Det vanligste er betennelser i ledd, øyne og hud.
Det er meget sjelden at det oppstår alvorlige komplikasjoner ved ulcerøs kolitt. Det kan gå hull på tarmen, men det er kun hos de mest alvorlig syke som ligger inne på sykehus. Det samme gjelder blodforgiftning. Små blødninger over lengre tid som fører til jernmangel og lav blodprosent, er ikke helt uvanlig. Større akutte blødninger forekommer imidlertid svært sjelden. Langvarig sykdom (mer enn 10-15 år) medfører en økt risiko for tykktarmskreft hos de pasientene som har hatt utbredt sykdom, det vil si at hele tykktarmen har vært betent. Ulcerøs kolitt har et meget individuelt varierende forløp. Enkelte pasienter har over lang tid (flere år) ingen eller helt ubetydelige plager, mens hos andre er sykdommen forbundet med mye sykelighet. De fleste pasientene opplever et forløp med vekselvis gode og dårligere perioder. Forløpet avhenger av sykdommens alvorlighetsgrad, og hvordan pasienten reagerer på den behandlingen som blir gitt. Ytre faktorer som psykisk stress og belastninger har trolig også betydning.

Kontakt oss

*
*
*
*
*