HJERTE OG KARSYKDOM

Høyt blodtrykk

Blodtrykket øker når vi anstrenger oss, og når vi blir redde. Dette bidrar til at vi kan klare oss i ulike situasjoner som krever mye av kroppen vår. Musklene trenger for eksempel mye og rask tilførsel av oksygen hvis vi jobber hardt fysisk eller må flykte fra en fare. Når vi snakker om høyt blodtrykk, mener vi at blodtrykket er høyt også i hvile.

Høyt blodtrykk betyr at trykket i kroppens pulsårer er høyere enn det som er definert som normalt. Blodtrykk angis med to tall adskilt av en skråstrek. Overtrykket er trykket i pulsårene når hjertet trekker seg sammen. Undertrykket er trykket i pulsårene når hjertet slapper av og fyller seg med blod. Høyt blodtrykk kan innebære at det er overtrykket, undertrykket eller begge som er for høye. Et normalt blodtrykk er 120/80 mmHg eller enda litt lavere. Blodtrykket regnes som for høyt hvis gjenntatte målinger i hvile har vist overtrykk over 140 mmHg eller undertrykk over 90 mmHg. Høyt blodtrykk er svært vanlig. Det hevdes at mer enn 90 prosent av alle tilfeller av for høyt blodtrykk ikke har noen sikker påvisbar årsak. Høyt blodtrykk gir vanligvis ingen symptomer, men ved svært høyt trykk kan man få vondt i hodet og bli svimmel. Høyt blodtrykk utgjør en risikofaktor for blant annet hjerneslag og hjertesykdom.

Atrieflimmer

Hjertet har et elektrisk ledningssystem, og fra høyre forkammer (atrium) utløses elektriske impulser. Disse brer seg utover i hjertet gjennom ledningssystemet til venstre forkammer og videre til begge hjertekamrene. De elektriske impulsene utløser sammentrekningene som fører til at blodet som er inni hjertet pumpes ut i kroppens blodårer. Normalt fører en sammentrekning i forkammeret til en sammentrekning i hjertekammeret. Ved atrieflimmer utløses elektriske impulser mye raskere enn normalt. Forkamrene trekker seg derfor sammen mye raskere enn hovedkamrene. Dette medfører at forkamrene og hjertekamrene går i utakt. Resultatet blir at pumpingen til hjertet blir mindre effektiv. Atrieflimmer er sjelden før 60-årsalderen, men finnes hos 6-8 % i 70-årsalderen og hos 10 % av 80-åringer.

De vanligste årsakene til atrieflimmer er:

  • Hjertesykdom på grunn av høyt blodtrykk
  • Angina pectoris (hjertekrampe) eller hjerteinfarkt
  • Høyt stoffskifte
  • Dårlige hjerteklaffer
  • Alkoholisme
  • Kroniske lungesykdommer
  • Høy alder
Diagnosen kan ofte stilles ved at man kjenner en veldig uregelmessig puls. EKG (hjertekardiogram) er imidlertid nødvendig for å stille en sikker diagnose.

Migrene

Migrene er anfall med ensidig, pulserende hodepine. Omtrent 10 prosent av alle kvinner og 2 prosent av alle menn har migrene. Migrene kommer oftest først i puberteten og forsvinner hos mange etter 40-årsalderen. Det er en viss familiær disposisjon for denne lidelsen. Ulike faktorer som stress, rødvin, sjokolade, ost, alkohol, menstruasjon, lakris, sult og søvnmangel kan utløse migreneanfall.

Det eksisterer to teorier om årsaken til migrene Den ene teorien går på at blodårene i hjernen trekker seg sammen og deretter utvider seg, og at det er forandringene i blodårene som gir smertene. Den andre teorien går på at det er en betennelse i hjernens blodkar som forårsaker smertene.

Begge disse teoriene passer inn i vår fysiologiske forståelse. Et raskt fall i blodsukkeret og lavt blodsukker blant annet føre til økt produksjon av hormonet adrenalin. For mye adrenalin fører til sammentrekning av blodårer og kan derfor være starten på et migreneanfall. Et stabilt blodsukker er derfor svært viktig for personer som plages med migrene. Videre har magnesium ofte god effekt på migrene fordi magnesium får blodårene til å slappe av.

Kontakt oss

*
*
*
*
*