ENERGISYKDOMMER

Hypotyreose

Hypotyreose betyr lav funksjon i skjoldbruskkjertelen. Det folkelige navnet på hypotyreose er lavt stoffskifte, men stoffskiftet omfatter alle kjemiske prosesser som foregår i cellene i kroppen og styres ikke bare av skjoldbruskkjertelen. 2-3 % av nordmenn antas å ha hypotyreose. Den vanligste årsaken er autoimmun, det vil si at kroppen produserer antistoffer mot skjoldbruskkjertelen. Disse antistoffene kan påvises i blodet og kalles anti-TPO. Skjoldbruskkjertelen ligger foran på halsen, like nedenfor strupehodet. Den produserer tyroksin (T4) og litt trijodtyronin (T3). Det er hypofysen i hjernen som bestemmer hvor mye T4 og T3 som skal produseres. Hypofysen stimulerer skjoldbruskkjertelen ved hjelp av skjoldbruskkjertelstimulerende hormon (TSH) slik at det produseres mer T4 og T3. Dersom produksjonen av T4 og T3 av en eller annen grunn avtar, eller at hormonene virker dårlig, sender hypofysen mer TSH ut i blodbanen.

Tyroksin går med blodet til alle cellene i kroppen. Her blir T4 omdannet til T3 som er 5-6 ganger mer potent enn T4, men begge påvirker og øker tempoet i svært mange av de kjemiske prosessene i kroppen. Diagnosen hypotyreose stilles konvensjonelt når TSH er for høy og T4 er for lav (verdiene er utenfor definerte grenser), men ifølge den amerikanske legen og forskeren Mark Starr kan man lide av hypotyreose selv om disse målingene er normale. Ved hypotyreose kan det opptre symptomer fra de fleste organsystemer. Disse utvikler seg som regel gradvis, slik at det kan gå lang tid før personen selv, eller omgivelsene, reagerer på at noe er galt.

Vanlige funn ved hypotyreose er tørr hud, tørt og flisete hår, hårtap, sprø og tynne negler, hevelser rundt øynene, heshet, forstoppelse, leddsmerter, hjerteproblemer, trege bevegelser, tretthet, økt søvnbehov, depresjon, konsentrasjons- og hukommelsesproblemer, menstruasjonsforstyrrelser, redusert sekslyst, infertilitet og tendens til å fryse. Hypotyreose foreligger ofte samtidig med andre tilstander hvor eget immunforsvar er overaktivert, som diabetes type 1, leddgikt, cøliaki og svangerskap. Hypotyreose er ikke uvanlig hos kvinner to til seks måneder etter fødselen. Flere pasienthistorier i denne boken viser at pasienter som har hypotyreose også ofte har flere andre betennelsestilstander.

ME, myalgisk encefalopati

ME eller kronisk utmattelsessyndrom er en betegnelse på en lidelse som hovedsakelig består av en unormal følelse av utmattelse og energisvikt og som varer i mer enn seks måneder. Betegnelse ME (myalgisk encefalopati) bør egentlig unngås, da den antyder at man definitivt kjenner årsaksforholdene bak diagnosen - noe man enda ikke gjør. Årsaken til at denne forkortelsen brukes så mye er trolig at det er enklere å si ME enn kronisk utmattelsessyndrom, og jeg bruker også denne betegnelsen. Noen mener at denne lidelsen primært har en psykisk årsak, mens andre mener at den har en definert ytre årsak, som for eksempel virusinfeksjoner og/eller hodeskader. De fleste er nå enige om at det dreier seg om en fysisk sykdomstilstand.

I tillegg til selve utmattelsen må pasienten ha minst fire av nedenforstående symptomer i mer enn seks måneder for å få diagnosen ME:
  • Forstyrret hukommelse eller konsentrasjon
  • Sår hals
  • Ømme lymfeknuter på halsen eller i armhulene
  • Kroniske muskelsmerter
  • Kroniske smerter fra flere ledd
  • Hodepine som ikke har vært tilstede tidligere
  • Svimmelhet
  • Ustabilt blodtrykk
  • Økt svettetendens
  • Kvalme
  • Tarmproblemer (diaré, forstoppelse, luftsmerter)
  • Tretthet til tross for nok søvn og hvile
  • Sykdomsfølelse etter fysisk aktivitet

Mange lidelser har tretthet/svakhet som symptom, og hvis du ser på listen ovenfor, kjenner du kanskje igjen mange av symptomene fra pasienthistoriene jeg har presentert. Enkelte sykdommer som for eksempel fibromyalgi har mye av det samme symptombildet som ME. Det finnes ingen sikker behandling for ME, og ingen av dagens medikamenter lindrer tilstanden. Noen terapeuter legger vekt på trening, andre på psykologisk behandling. Forekomsten av ME i befolkningen spriker som følge av ulike definisjoner, men etter justering for andre sykdommer synes den å være ca. 0,2-0,5 %. Sykdommen forekommer hyppigere hos kvinner (75 % av alle tilfeller), og forekomsten er klart lavere blant barn og ungdommer enn hos voksne. Gjennomsnittsalderen for sykdomsdebut er mellom 29 og 35 år.

Kontakt oss

*
*
*
*